Innlegg

Vurdering av boka

Bilde
Dette er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest, det må jeg ærlig innrømme. – og jeg har lest mange bøker! Både med tanke på selve historien og plottet, og med tanke på måten den er skrevet på. Vi må nesten opp på terningkast 6 her. Når man har det vanskelig selv, så er det godt å lese om andre som har det vanskelig også, for da vet man at man ikke er alene. Det er med advarsel at jeg anbefaler denne boka. Den kan absolutt virke triggende på folk som har alvorlige psykiske lidelser. Når det er sagt så rommer denne boken så mye forskjellig, og det hadde rett og slett vært synd å ikke fått den med seg. Dette er Jennifer Nivens første ungdomsroman. Hun har tidligere skrevet fire voksenromaner og tre sakprosabøker. Det vil si at språket hun bruker er veldig modent, og selv om det er en ungdomsbok så kan den absolutt leses av voksne. Det hele føles ekte. Alle samtalene, reisene og følelsene. Vi har vanskeligheter med å ta humørsvingningene og mørket...

Tema og budskap

Vi kommer over flere temaer i løpet av boka. I det store og det hele så finner vi ut at kjærlighet, sorg og mental helse er de viktigste knaggene å henge dem på. Finch og Violet sliter med ganske alvorlige ting, inkludert sorg og mentale problemer. Heldigvis er de veldig flinke til å beskrive disse problemene. De tar det heller ikke så ekstremt høytidelig og tuller med det dem imellom. Det er fint for oss leserne. Vitsene deres hjelper til med at boka ikke skal føles så «tung». Det romantiske forholdet mellom hovedpersonene er sentralt for plottet til historien. Violet begynner etter hvert å åpne seg for Finch og bearbeider sorgen sin. På Finch sin side så blir Violet hovedgrunnen til at han vil holde seg «våken». De har stor påvirkning på hverandre. Kjærlighet er ikke bare representert i form av romantikk. Temaet tar også for seg kjærlighet for familie og for venner. Violet har blitt sterkt påvirket av hennes storesøsters død. Hun blir bare et skall av den personen hun en...

Skrivemåte og språklige virkemidler

Som alle andre bøker er "Dager med blå himmel" proppfull av språklige virkemidler. Jeg skal ta deg gjennom noen av dem. På side 42 og 43 blir vi mer bevisste på at Finch sliter. Man kan kalle dette et slags frempek. Han forklarer at han har mange personligheter, og at han nå tester ut åttitallsversjonen av seg selv. Han skriver også ned hendelsen i klokketårnet, hvor nærme han var å hoppe, grunnen for at han ikke gjorde det og generell fakta om selvmord ved å hoppe fra høye bygninger eller andre høyder. Et godt eksempel på skildringer finner vi på side 274. Det lyder slik: «Så brer en svart dis seg over meg, som tåke, bare mørkere. Kroppen blir presset ned av det svarte og tåken, ned i gulvet. Det er ingen brask og bram her. Dette er sånn det føles å sove.» Her er det enkelt å leve seg inn, og man kan nesten føle det samme som Finch gjør. Theodore Finch snakker mye om å «sove». Det blir derfor gjentatt mange ganger, men han bruker det som en metafor. Litt ut i boken...

Handling og kronologi

«Dager med blå himmel» er skrevet i kronologisk rekkefølge. Det finnes tilbakeblikk i boka, men de er bare beskrevet av jeg-personen i fortid. Dette vil si at vi gjør ikke noen tidshopp tilbake i tid. Boka starter med det som skjer først, og handlingsforløpet fortsetter deretter. Første gang vi møter Finch og Violet så står de begge i toppen av klokketårnet på skolen. Begge har lekt med tanken om å hoppe. Finch bestemmer seg for å hjelpe henne ned igjen. Da de omsider er trygt nede igjen på bakken så tror alle at det var Violet som reddet Finch. Men Finch gjorde ikke noe med dette. Han var vant til å være skolens freak, og ville ikke være skyld i at den populære jenta på skolen skulle få et dårlig rykte på seg. Etter denne hendelsen begynner vennskapet mellom dem å ta form. Ganske motvillig fra Violet sin side i starten. Finch blir betatt av henne og velger henne som partner i et skoleprosjekt der de skal reise rundt i staten de bor i og bli bedre kjent. På utfluktene vokser ...

Karakterer + forteller og synsvinkel

Bilde
I løpet av «Dager med blå himmel» blir vi særlig godt kjent med to personer. Det er ungdommene Theodore Finch og Violet Markey. Jeg vil si at begge disse karakterene er hovedpersonene i fortellinga, selv om mye av handlingene foregår rundt ting som skjer med Finch. Vi blir også kjent med vennene og familiene til Finch og Violet. Theodore Finch går for det meste under kallenavnet Finch. Han blir sett på som raringen og gærningen på skolen. Han er også kjent som «Psyko-Finch». Finch har venner, men han har ingen som han har turt å slippe helt innpå seg. Han føler derfor på ensomheten og sliter en del psykisk. Violet Markey er cheerleader og en av de populære jentene. For en stund siden var hun og søsteren hennes i en alvorlig bilulykke der søsteren døde. Violet omgås folk hele tiden, men har ingen hun kan snakke om søsterens dødsfall med. Hun er fortsatt i sjokk og føler på en skyldfølelse. Gjennom boka teller hun ned dagene til hun er ferdig på videregående, så hun kan komme...

Leselogg 11.04.19

Finch får det stadig vanskeligere. Violet jobber videre med sorgen sin. Finch blir borte i en uke, og Violet prøver å få kontakt med han. Han har låst seg inne på rommet og har bestemt seg for å male de røde veggene himmelblå, for rødfargen var for deprimerende.

Presentasjon av romanen

Bilde
«Dager med blå himmel» eller «All the bright places» som den heter på engelsk er en kjærlighetshistorie litt utenom det vanlige. Boken, skrevet og utgitt av Jennifer Niven i 2015, handler om to ungdommer som begge har møtt bunnen av livet, på hver sine måter. Sammen klarer de å se at når alt er mørkere enn selve natten, så finnes det fortsatt lyspunkter. Boken setter fokus på psykisk helse og ung kjærlighet. Romanen har fått fantastiske tilbakemeldinger etter at den ble utgitt. Boken er solgt til 30 land og skal etter hvert filmatiseres.   I 2015 vant den blant annet «Goodreads Choice Awards» for beste ungdomslitteratur. «En romantisk og hjerteskjærende fortelling om ferden mot og gjennom tragedien, og veien videre. Sammen med hovedpersonene konfronteres leseren med mørke, glede og kjærlighetens muligheter – og begrensninger – i møte med psykisk sykdom» - Publishers Weekly «… en rørende utforskning av sorg, selvmord og ung kjærlighet. […] Mange ungdomsbøker berører...