Karakterer + forteller og synsvinkel


Bilderesultat for finch and violet tumblr

I løpet av «Dager med blå himmel» blir vi særlig godt kjent med to personer. Det er ungdommene Theodore Finch og Violet Markey. Jeg vil si at begge disse karakterene er hovedpersonene i fortellinga, selv om mye av handlingene foregår rundt ting som skjer med Finch. Vi blir også kjent med vennene og familiene til Finch og Violet.

Theodore Finch går for det meste under kallenavnet Finch. Han blir sett på som raringen og gærningen på skolen. Han er også kjent som «Psyko-Finch». Finch har venner, men han har ingen som han har turt å slippe helt innpå seg. Han føler derfor på ensomheten og sliter en del psykisk.

Violet Markey er cheerleader og en av de populære jentene. For en stund siden var hun og søsteren hennes i en alvorlig bilulykke der søsteren døde. Violet omgås folk hele tiden, men har ingen hun kan snakke om søsterens dødsfall med. Hun er fortsatt i sjokk og føler på en skyldfølelse. Gjennom boka teller hun ned dagene til hun er ferdig på videregående, så hun kan komme seg bort fra byen.

Det finnes ingen typisk motstander (antagonist) i boka. Det Violet og Finch kjemper mot er folks tanker og fordommer om dem da forholdet deres utvikler seg til å bli mer enn bare vennskap. Individuelt kjemper de mot sin egen psyke og tanken om å ikke ville leve mer. 

 Begge hovedkarakterene forandrer seg i løpet av boka. Det vil si at de er dynamiske karakterer. Vennene og familiene deres kan oppleves som mer statiske.

Finch og Violet bytter på å ha fortellerrollen. Det skifter mellom dem stort sett hvert kapittel men det er noen unntak med tanke på handlingsforløpet. Hele historien blir fortalt gjennom en personal synsvinkel. Det vil si at mellom de kapitlene der hovedpersonene bytter på å være forteller, så må vi omsette hjernen og huske på hvem jeg-personen er i dette kapittelet.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Skrivemåte og språklige virkemidler

Som alle andre bøker er "Dager med blå himmel" proppfull av språklige virkemidler. Jeg skal ta deg gjennom noen av dem. På side 42 og 43 blir vi mer bevisste på at Finch sliter. Man kan kalle dette et slags frempek. Han forklarer at han har mange personligheter, og at han nå tester ut åttitallsversjonen av seg selv. Han skriver også ned hendelsen i klokketårnet, hvor nærme han var å hoppe, grunnen for at han ikke gjorde det og generell fakta om selvmord ved å hoppe fra høye bygninger eller andre høyder. Et godt eksempel på skildringer finner vi på side 274. Det lyder slik: «Så brer en svart dis seg over meg, som tåke, bare mørkere. Kroppen blir presset ned av det svarte og tåken, ned i gulvet. Det er ingen brask og bram her. Dette er sånn det føles å sove.» Her er det enkelt å leve seg inn, og man kan nesten føle det samme som Finch gjør. Theodore Finch snakker mye om å «sove». Det blir derfor gjentatt mange ganger, men han bruker det som en metafor. Litt ut i boken...
Les mer

Handling og kronologi

«Dager med blå himmel» er skrevet i kronologisk rekkefølge. Det finnes tilbakeblikk i boka, men de er bare beskrevet av jeg-personen i fortid. Dette vil si at vi gjør ikke noen tidshopp tilbake i tid. Boka starter med det som skjer først, og handlingsforløpet fortsetter deretter. Første gang vi møter Finch og Violet så står de begge i toppen av klokketårnet på skolen. Begge har lekt med tanken om å hoppe. Finch bestemmer seg for å hjelpe henne ned igjen. Da de omsider er trygt nede igjen på bakken så tror alle at det var Violet som reddet Finch. Men Finch gjorde ikke noe med dette. Han var vant til å være skolens freak, og ville ikke være skyld i at den populære jenta på skolen skulle få et dårlig rykte på seg. Etter denne hendelsen begynner vennskapet mellom dem å ta form. Ganske motvillig fra Violet sin side i starten. Finch blir betatt av henne og velger henne som partner i et skoleprosjekt der de skal reise rundt i staten de bor i og bli bedre kjent. På utfluktene vokser ...
Les mer